Valdet

Laksen er fortsatt det store trekkplasteret som da de første sportsfiskerne kom til Namsen i 1830-årene. På Moum/Heggum-valdet fiskes det etter gammel tradisjon, med faste fiske- og hviletider. Generasjoners erfaring har gitt oss viten om, og forståelse for samspillet mellom laks og elv. Den deles gjerne med fiskerne slik at sjansen for fangst blir størst mulig. Harlingfiske er fortsatt den mest utbredte måten å fiske på, men vi ser også hvor elegant en dyktig fluekaster kan legge snøret ut på vannet og hvor effektivt dette kan være. Fra vi tar plass i båten nedenfor gården, tar det omtrent 10 minutter opp til toppen av Speikan (øverst på valdet). Herfra og ned er valdet omtrent 2 km med variert elvestrekning hvor Namsen både går stritt og flyter rolig, har grunne partier og dype høler.

Dette øverste partiet ble av de gamle engelske sportsfiskere kalt «The Thousand Yards». På venstre side ligger en sandbanke omtrent 200 meter nedover som er velegnet for fluefiske fra land ved middels og lav vannstand.

På høyre side møter vi landemerker som Knølen, Loddoberget og Sundkvist-oddo. Her gjør elven en sving til venstre, og kort etter er vi i Markrommet, Speikans dypeste høl. Fra Markrommet blir det gradvis grunnere ned mot Rauberget, (Red Rock) hvor Speikan ender i et stryk. Nedenfor Rauberget svinger elven skarpt til venstre, hvor elven er smal og strømmen meget sterk- Moakåren. Når laksen biter her, er det alltid spennende om vi klarer å holde laksen ovenfor stryket, eller om vi får oppleve en frydefull ferd nedover den strie strømmen med laks på kroken.

Vinterens vakre fenomen:

Gradvis blir så elven bredere og gjør enda en sving mot venstre. Vi er nå kommet til Kroken, hvor forventningene vanligvis stiger. Vi har fortsatt sandbanke et stykke nedover på venstre side, og berg på høyre. Oppe på bakken ovenfor berget ligger gården, med god utsikt til det som måtte hende ute på elven. Nedenfor Kroken går strømmen langs venstre side forbi Måsgrana, Steinmuren og Tømmerveilta mens det er en stor bakevje på høyre side, -Oddo. Vi er nå ute på Grønengkåren, der båtplassene for Moum og Heggum ligger på hver sin side. På høyre side er elvebredden bratt helt ned til grensen, mens på venstre side ligger berømte landemerker tett i tett,-

Grønengberget, Vannmåleren, Grønengskjæret, Penny Islands, Kobbesteinen, Litjengskjæret, Mettiodden og Langhylla.

Det er relativt grunt helt ned til Langhylla, hvor det igjen blir dypt. Derfra flyter elven stille og dyp ned til grensen mot Seem, og videre de ca 50 km ut i Namsenfjorden og havet.

Der svømmer forhåpentlig de neste års laksegenerasjoner som skal gi oss store og uforglemmelige opplevelser i framtiden.

Laksehopp 1998, Linda Nielsen og Per Olav Moum: